En dialog med en moderat systemkritiker av Fritz C. Holte [H 19 ]

I denne artikkelen refererer og kommenterer jeg en dialog mellom meg og en tenkt person. Dialogen er laget på grunnlag av samtaler og diskusjoner med dem jeg pleier å kalle "moderate systemkritikere".

Det er forskjeller mellom de moderate systemkritikerne. For å forenkle har jeg i det følgende tatt for meg én som i utgangspunktet bare er opptatt av å få innført Tobinskatten. De fleste av de moderate systemkritikerne ønsker også andre endringer i det økonomiske systemet, bl. a. avvikling av såkalte skatteparadiser. Men felles for dem er at de mener at vi - eventuelt med visse meget begrensede unntak - bør beholde både frihandelen og den frie flyten av kapital.

KAPITTEL 2
VALUTASPEKULASJONER OG VALUTAKRISER

Den moderate systemkritikeren:

De siste årene har det vært en enorm økning i valutaspekulasjoner. Slike spekulasjoner kan forårsake store problemer, og de tjener ikke noe fornuftig formål. De bør derfor begrenses ved en såkalt Tobinskatt, dvs. ved en avgift på 1% på omsetning av kjøp og salg av valuta.

FCH:

Jeg er enig med deg i at vi bør arbeide for å få en Tobinskatt. Men synes du ikke at vi også bør foreta andre endringer i det økonomiske systemet, bl. a. på grunn av dette:

Det kan argumenteres for at en Tobinskatt ikke vil beskytte oss mot valutakriser av den typen vi hadde i Latin-Amerika 1993-1995 og i Øst-Asia 1997-1998. (Mer om det i artikkelen " H: 16 Valutaspekulasjoner, valutakriser og Tobinskatt".)

KAPITTEL 3
ATTRAKTIVITETS-ARGUMENTET OG SAMMENVEVINGS-ARGUMENTET

Den moderate systemkritikeren:

Dette har jeg ikke vært oppmerksom på. Men sett at vi i tillegg til Tobinskatten også får regler som sikrer oss mot valutakriser. Da er det vel ikke behov for å vurdere andre endringer i det økonomiske systemet?

FCH:

Jo det er det. Det kan jo tenkes at vi kan finne fram til regler som sikrer oss mot valutakriser, men som gjør at vi likevel kan beholde både frihandelen og det meste av den frie flyten av kapital. Vær i så fall oppmerksom på følgende:

Frihandel og fri flyt av kapital fører til at det blir svært viktig for et lands myndigheter å prøve å sørge for at landet blir attraktivt for lokalisering av næringsliv. Dette har en rekke virkninger mange vil mislike. (Mer om det i HA 2000:1 Holdenutvalgets utredning og H 15 OECDs råd til Norske myndigheter)

Den moderate systemkritikeren:

Betyr dette at du går mot frihandel og fri flyt av kapital? Det er vel ikke fornuftig? Jeg har nemlig hørt at det byr på store fordeler å la varer, tjenester og kapital flyte fritt over landegrensene.

FCH:

Det er riktig at det fins argumenter for frihandel og fri flyt av kapital. Antakelig er også de fleste enige om følgende: I visse tidligere perioder førte "det som det pekes på i de argumentene" til at landene var tjent med frihandel og fri flyt av kapital. Men bl.a. fordi kapitalen er blitt mye mer flyttbar over landegrensene enn tidligere, fins det nå flere forhold som hver for seg er grunn god nok til at vi bør organisere den økonomiske kontakten mellom landene på en annen måte. Et av dem er at landene under frihandel og fri flyt av kapital konkurrerer med hverandre om å være attraktive for lokalisering av næringsliv, og at dette får virkninger mange vil mislike. Det argumentet nevnte jeg i mitt forrige innlegg. Her er et annet:

Frihandel og fri flyt av kapital fører til at landenes økonomier "veves sammen" i den forstand at (1) stadig mer av det som produseres i et land, brukes i andre land, og at (2) en stadig større andel av den produksjonskapitalen som fins i ett land eies av utlendinger. Det innebærer bl.a. følgende:

Det som skjer i ett lands økonomi, blir i stadig sterkere grad bestemt av forhold utenfor landets grenser. Dette fører til at nasjonale myndigheters styringsmuligheter svekkes, og svekkelsen gjør at den økonomiske utviklingen i stadig større grad bestemmes av markedskreftene. Større innflytelse for markedskreftene betyr bl.a. at

   arbeidslivet blir brutalt,¹

   inntektsforskjellene blir store, og

   forholdene for de svake gruppene i samfunnet blir meget dårlige.

Dette argumentet mot forsatt frihandel og fri flyt av kapital kaller jeg sammenvevings-argumentet.

Her er litt om forholdet mellom to av de argumentene jeg har gjort rede for:

En tid framover vil ikke sammenvevningen ha kommet lengere enn at nasjonale myndigheters har en god del styringsmulighet. I denne perioden vil attraktivitets-argumentet være viktigst.

Etter en tid vil sammenvevningen ha ført til at de nasjonale myndighetenes styringsmuligheter er blitt sterkt redusert. Da vil ikke attraktivitets-argumentet bety så mye som før. Til gjengjeld vil sammenvevings-argumentet være desto viktigere.

KAPITTEL 4
INTERNASJONALE STYRINGSMULIGHETER

Den moderate systemkritikeren:

Du hevder i sammenvevings-argumentet at svekkelsen av nasjonal styringsmulighet må føre til at markedskreftene får stadig større innflytelse på den økonomiske utviklingen. Men det er vel ikke nødvendigvis riktig. Det kan jo kompenseres for svekkelsen ved å gi internasjonale organer mer styringsmyndighet enn de har hatt tidligere.

FCH:

Der tar du feil. Sett for eksempel at hele Europa -eventuelt bortsett fra noen av landene i det tidligere Sovjetunionen - blir vevd sammen til én økonomisk enhet.

For det første vil det av politiske grunner antakelig ikke være mulig å få opprettet en Europaregjering som har meget vide fullmakter når det gjelder valg av virkemidler for å prøve å styre den økonomiske utviklingen. La meg imidlertid for å få fram også noen andre poenger et øyeblikk forutsette at vi har fått en slik regjering. Det kan sies mye om at den vil stå overfor en svært vanskelig oppgave. Her er et par antydninger.

Europa vil være et meget heterogent samfunn, dvs. et samfunn der forholdene i noen deler av det er svært forskjellige fra forholdene i andre deler. Dette fører bl.a. til at en økonomisk politikk som er god for noen deler av Europa, vil måtte være dårlig for andre deler.

En forutsetning for tilfredsstillende styring er at avstanden mellom de styrende og de som blir styrt ikke er "for stor", verken geografisk eller kulturelt. Dette kravet kan ikke oppfylles hvis forsøkene på styring skal overlates til europeiske myndigheter.

Konklusjonen blir at europeiske myndigheter nok vil kunne erstatte noe av den styringsevnen nasjonale myndigheter mister når landenes økonomier blir mer og mer sammenvevd. Men den vil langt fra kumme erstatte all den styringsevnen som mistes. Europeiske myndigheter vil derfor ikke kunne klare å sørge for at vi får et Europa med lav arbeidsledighet, lite stress i arbeidslivet, en noenlunde jevn inntektsfordeling og rimelige kår for de svakeste i samfunnet. (Jf. H:10 Kan velferdsmålet nås i EU.)

En tilsvarende konklusjon kan vi med enda større grunn trekke hvis vi tenker oss at internasjonaliseringen av styringen skal skje ved å overlate til en OECD-regjering eller en FN-regjering å prøve å styre "sitt område". Jo større og mer heterogent samfunnet er, desto vanskeligere er det nemlig å styre det.

KAPITTEL 5
MIN OPPFORDRING TIL DEN MODERATE SYSTEMKRITIKEREN

Den moderate systemkritikeren:

Så langt jeg kan bedømme, trekker du inn en rekke forhold andre er lite opptatte av. Jeg har store motforestillinger mot uten videre å gå ut fra at du vet bedre enn andre.

FCH:

Det synes jeg heller ikke du bør gjøre. Men her er hvordan jeg synes du bør reagere på det jeg sier:

Jeg har i tidligere samtaler fått inntrykk av at du mener det er meget viktig å prøve å bidra til akseptable vilkår for framtidige generasjoner. Hvis dette inntrykket er riktig, mener du nok også at det vil være synd om det blir tatt lite hensyn til de argumenter jeg bruker hvis det skulle vise seg at de er viktige. Derfor bør du bruke noe tid på å prøve å vurdere dem. Dersom du da synes de virker rimelige, bør du gjøre ditt for å gjøre dem bedre kjent.

Den moderate systemkritikeren:

I hvert fall i første omgang vil jeg ikke følge det rådet. Jeg tror nemlig at det er mest effektivt å prøve å ta et skritt om gangen. Foreløpig vil jeg bruke mine krefter på å arbeide for at Tobinskatten innføres. Når det har skjedd, skal jeg kanskje vurdere dine argumenter.

FCH:

Denne holdningen ville ha vært akseptabel hvis det er viktig at vi blir kvitt frihandelen og den frie flyten av kapital, men betyr lite når dette skjer. Slik er det imidlertid ikke.

Opprettholdelse av det nåværende systemet en tid framover vil føre til store velferdstap som kan unngås hvis det endres forholdsvis snart. Dessuten vil overgangsproblemene ved å endre systemet skape problemer som er større jo mer landenes økonomier er blitt vevd sammen, dvs. jo lengre vi har beholdt den frie flyten av kapital. Begge deler trekker i retning av at vi bør endre det økonomiske systemet så raskt som mulig. Jeg vil derfor så sterkt jeg kan be deg om ikke å vente med å sette deg inn i

argumentet om at det vil være umulig å få en tilfreds stillende styring i et stort og heterogent samfunn.

KAPITTEL 6
NOEN SPØRSMÅL JEG SKULLE ØNSKE AT FRAMTREDENDE POLITIKERE VIL SVARE PÅ

Den politiske debatten I Norge vil bli ryddigere hvis framtredende politikere vil være villige til å si hvilke av disse uttalelsene som ligger nærmest det de mener:

A: Jeg synes at vi stort sett bør beholde det økonomiske systemet vi har i dag. Det innebærer bl.a. at jeg ikke støtter opprettelsen av et norsk ATTAC, og at jeg mener at Tobinskatten ikke bør innføres.

B: Jeg er vel det Fritz C. Holte kaller en moderat systemkritiker. Jeg støtter opprettelsen av et norsk ATTAC, og jeg mener at Tobinskatten bør innføres. Men jeg mener også at vi i hovedsak bør beholde frihandelen og den frie flyten av kapital, og jeg er mot å si opp EØS-avtalen.

C: Jeg er noe mer radikal enn de moderate systemkritikerne. Jeg er åpen for å drøfte både om vi er tjent med fri flyt av kapital, og om vi bør si opp EØS-avtalen.